Risikovurdering

Frustrated professional male rescuer yells from despair, keeps hand on head, afraids of risk for dro

Sykdommer

 

 

Hepatitt B (HBV)

HBV finnes først og fremst i blod og blodprodukter, men kan også påvises i spytt, sæd, brystmelk, avføring, urin, vaginalsekret, spinalvæske, leddvæske, tårevæske og svette. Rundt 350 millioner er kroniske bærere på verdensbasis, ca. 10-15 000 smittede i Norge. Risikoen for smitte med positivt blod er gjennomsnittlig ca. 30%. Inkubasjonstid

Inkubasjonsperioden, det vil si tiden fra smitte til eventuelle symptomer melder seg, 45-180 dager, vanligvis 60-90 dager. Overlevelse utenfor kroppen

HBV er relativt robust og kan overleve lenge utenfor kroppen. Det er rapportert at HBV kan forbli intakt etter lagring ved -20 °C i 15 år, ved oppbevaring av blod i romtemperatur i 6 måneder og ved 60 °C i 4 timer. Intakt virus er også påvist i inntørket blod etter 1 ukes oppbevaring i romtemperatur. Følsomhet for desinfeksjon

HBV regnes som et relativt resistent virus, men inaktiveres av de desinfeksjonsmetoder. Vaksine mot HBV finnes

Hepatitt C (HCV)

CA 150 millioner mennesker smittet på verdensbasis. Trolig er mellom 20 000 og 30 000 personer smittet med hepatitt C i Norge. Blod fra alle personer med HCV-antistoff betraktes som smitteførende. Smitterisikoen varierer fra 0-10,3 % i de ulike undersøkelsene. Ett tilfelle av smitte er også beskrevet etter blodsprut i øyet. For eksempel er hepatitt C-viruset syv ganger mer smittsomt enn HIV. Inkubasjonstid

Vanligvis 4 – 12 uker. Minst to av tre pasienter gjennomgår asymptomatisk hepatitt med ingen eller beskjedne symptomer. Overlevelse utenfor kroppen

Foreløpig få data. Viruset tåler frysing og holder seg infeksiøst i lang tid i blod og blodprodukter.

Følsomhet for desinfeksjon:
Foreløpig få data. Man antar at de desinfeksjonsmetoder som benyttes mot HBV også kan anvendes mot HCV. Risikoen for smitteoverføring ved stikk med infisert kanyle er for hepatitt C 3-5%. Foreløpig ingen vaksinasjon.

Hepatitt D (HDV)

Kan bare overføres sammen med HBV. Det er derfor bare bærere av HBV eller pasienter med kronisk HBV hepatitt, som er utsatt for deltavirushepatitt. Hepatitt D er svært sjelden i Skandinavia, men i store deler av verden, spesielt land rundt Middelhavet, er kronisk hepatitt B-bærere oftere infisert med hepatitt D. Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden varierer fra dager til flere uker. Det er sannsynlig at høye smittedoser gir kort inkubasjonstid. Vaksine mot HDV finnes ikke.

Hepatitt E (HEV)

Hepatitt E forårsakes av hepatitt E-viruset (HEV) og smitter hovedsakelig gjennom drikkevann og næringsmidler. Verdens helseorganisasjon har estimert at det årlig smittes over 20 millioner mennesker med hepatitt E, og at det er 44 000 dødsfall årlig som kan relateres til hepatitt E. I Norge er det registrert 24 personer med HEV. Asymptomatiske infeksjoner forekommer. Moderat feber, allmenn uvelfølelse, hodepine, vekttap, magesmerter, kvalme og utvikling av ikterus, mørk urin og kløe. Inkubasjonstid

2-8 uker, vanligvis 4-6 uker.

HIV

Antallet aids-tilfeller i verden er ca. 36,9 millioner. I 2018 var det 6468 smittede i Norge. Ved stikkuhell er det beregnet ca. 0,3% sjanse for smitte. Allerede 1-2 uker etter nysmitte kan smitten føres videre.

Smittemåter: Smitterisikoen øker med økende virusmengde i blodet. Risikoen er derfor høyest ved primær hivinfeksjon og ved fullt utviklet aids. Smitterisikoen kan variere mye avhengig av typen stikkskade, den overførte blodmengde og antallet viruspartikler i blodet. Inkubasjonstid

Svært varierende. 50-70% av de smittede utvikler akutt hivsykdom 2-4 uker etter smitte. Mange av de hivsmittede forblir asymptomatiske flere år etter smittetidspunkt. Overlevelse utenfor kroppen

Hiv inaktiveres raskt, ved inntørring inaktiveres 90-99% allerede i løpet av noen timer. I forsøk med svært høye konsentrasjoner kan virus påvises 1-3 dager etter inntørking. I flytende miljø har man kunnet påvise HIV i opptil 15 dager. Følsomhet for desinfeksjon

Hiv inaktiveres raskt av varme (> 60°C) og de vanlig brukte kjemiske desinfeksjonsmidler. Klorheksidin, kvartære ammoniumforbindelser og sprit har også effekt på hiv.

HTLV-1 og HTLV-2

HTLV-1 ble påvist i 1980 og som det første retrovirus assosiert med kreftutvikling hos mennesker. Det er meldt 53 tilfeller av HTLV-infeksjon i Norge. 51 av disse var HTLV-II hvorav de fleste var injiserende stoffmisbrukere. Inkubasjonstid

Inkubasjonstid uker til år, avhengig av smittemåte. Leukemiutvikling kan ta opptil 20 år.

Prioner og prionsykdommer

Prioner er smittestoff som bare kan formere seg inne i levende celler. Det har vist seg at prionene særlig hoper seg opp i hjernevev.

Hos mennesker forekommer:

  • Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD)
  • Gerstmann-Sträussler-Scheinkers sykdom (GSS)
  • Fatal familiær søvnløshet (FFI)
  • Kuru

Betegnelsen overførbar spongiform encefalopati, TSE (av engelsk Transmissible Spongiform Encephalopathy) brukes som en fellesbetegnelse på prionsykdommene. Overlevelse utenfor kroppen

Prioner er meget robuste og forblir infeksiøse i meget lang tid utenfor kroppen, trolig i mange år. Følsomhet for desinfeksjon

Prioner er svært resistente mot de vanlige desinfeksjon- og steriliseringsmetoder. Inkubasjonstid: Ukjent.

Et stort antall andre smittestoffet kan også smitte gjennom blod.

Dette gjelder for eksempel:

  • Virus: cytomegalovirus, EbsteinBarr virus, parvovirus.
  • Bakterier: syfilis og andre spirochetinfeksjoner, brucellose, salmonellose, yersinose.
  • Protozoer: malaria, toxoplasmose, leishmaniasis, trypanosomiasis, babesiose.


Bakterier og infeksjoner

En infeksjon kan forekomme om bakterier fra hudens overflate føres dypere ned i hudens lag. Infeksjoner kan forebygges gjennom god håndhygiene, huddesinfeksjon og å desinfisere/sterilisere utstyr. Stafylokokker er en felles betegnelse for en gruppe bakterier som normalt finnes på huden til mennesker. Stafylokokkus aureus (gule stafylokokker) er en av hovedgruppene av stafylokokker. Bakterien er harmløs og ufarlig og bidrar til å holde farligere bakterier borte. Men dersom hudens barriere blir brutt, kan disse bakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden, eller med blodet til andre deler av kroppen. De vanlige stafylokokkene var opprinnelig enkle å behandle med penicillin. Men tidlig etter at penicillinet ble oppdaget greide noen av bakteriene å forandre seg slik at de ikke lot seg drepe av penicillin. Dette første til utvikling av meticillin, som er et spesialpenicillin beregnet for motstandsdyktige stafylokokker. Men det samme skjedde på ny, det tok ikke lang tid før det utviklet seg bakteriestammer som også var motstandsdyktige mot meticillin. Det er dette som kalles MRSA – Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus.

Stafylokokker

Stafylokokker opptrer i normal flora på huden og på slimhinnene våre. Selv om bakterien stort sett er harmløs, kan den forårsake alvorlige, potensielt livstruende infeksjoner. Det finnes 32 arter av stafylokokker og åtte underarter. Den vanligste sykdomsfremkallende stafylokokkbakterien er Gule Stafylokokker som også kan forårsake meget alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, benbetennelse, endokarditt og sepsis (blodforgiftning)

Streptokokker

Streptokokker finner man i munnen, huden, innvollene og de øvre luftveiene. Hudinfeksjon smitter ved direkte og indirekte kontakt via hudbæring på frisk hud. Inkubasjonstid er vanligvis 1-3 døgn. Steptococcus pyogenes (gruppe A streptokokker) er en viktig menneskepatogen art som fremkaller brennkopper, skarlagensfeber, rosen, barselfeber, sårbetennelser, giktfeber og nyrebetennelse.

MRSA

Bakterier som lever normalt i huden kan utvikle seg til MRSA. Dette er gulestafylokokker som er resistente mot antibiotika. 30-60% av stafylokokk infeksjoner i verden er MRSA. I Norge i 2012 er det meldt om 1197 tilfeller. MRSA kan være livstruende og kan kolonisere seg i nese/svelg.

VRE

Enterokokker er en gruppe bakterier som vi til vanlig har millioner av i tarmene våre og som spiller en viktig rolle i tarmenes funksjon. Disse bakteriene kan skape infeksjoner hvis de kommer over i områder av kroppen der de ikke hører hjemme. Disse bakteriene har høy antibiotika resistens, derfor har de av og til ført til ganske alvorlige infeksjoner. Smitte kan skje for eksempel hvis man er nytatovert og går med åpne sko eller uten sko inn på et offentlig toalett.


Generelle sykdommer

Blødersykdom

Blødersykdom er en arvelig sykdom som gjør at blodet ikke levrer seg, koaligerer, som det skal. Opptrer nesten utelukkende hos menn, men symptomgivende blødersykdom finnes hos kvinner. Blødere bør avklare med sin fastlege før de tatoverer seg. Det er ca 350 personen med blødersykdom i Norge.

Latex allergi

Ca 1-2 % av befolkningen har latex allergi. Det er større risiko å utvikle allergi hvis de har: atopisk eksem, astma, pollenallergi, hatt mange operasjoner, jobber i et yrke der de bruker latexhansker ofte. Normalt kommer symptomer etter 5-30 minutter etter kontakt. Symptomer er rødhet, kløe, hevelse.


Generelt

Graviditet

Som gravid er evnen til å kjempe mot infeksjoner dårligere. Hvis kunden ikke pleier huden etter tatoveringen, kan det lett oppstå infeksjoner, og antibiotika må ofte til for å ta knekken på den. Men under svangerskapet bør man unngå ”unødvendige” medisiner, antibiotika inkludert

Kvaliteten og innholdet på blekket har også mye å si for faren ved å tatovere seg. Særlig er det første trimesteret en kritisk fase i fosterets utvikling, og enhver unødvendig eksponering av kjemiske stoffer bør unngås.

Fosteret kan også reagere på mors smerte og sannsynligvis bli stresset av det.

Vann i kroppen, som er et vanlig problem under svangerskapet, kan ha uventet effekt på tatoveringen. Det som skulle være en elegant panter på ankelen din, kan ende opp som en utsultet katt når vannet er borte og ankelen er normal.

Amming

Det finnes ikke noe forskning som tilsier at det er noe problem å ta tatovering mens man ammer, men så er det heller ikke gjort særlig mye undersøkelser på

dette. Barn er som regel mer følsomme de første 6 ukene. Det er en risikofaktor for infeksjoner og høyt adrenalin-nivå som kan hemme melkeutdrivningsrefleksen.

Hud

Kunder som har hudsykdommer som lupus, sarcoidose, psoriasis eller lichen planus kan få en lokal forverring av sin hudlidelse.

Føflekker og fødselsmerker bør ikke tatoveres, da man ikke kan se eventuelle endringer hvis de er dekket med farge.

Tatovering og hygiene

Tatovøren har et stort ansvar når det gjelder hygiene for å beskytte både seg selv og kunden mot smitte og infeksjoner. Mangel på kunnskap kan i verste fall føre til livslang skade og sykdom.

Les mer »
Bearded businessperson with tattoos and his remote work

Merverdiavgift

Merverdiavgift Hvis du har et enkeltmannsforetak, gjelder fritaket hvis tatoveringene du utfører er innenfor verkshøyden (beskrevet nedenfor). Driver du et

Les mer »
Medical gloves human hands using invisible screen

Bruk av hansker

Hansker er et ekstra sikkerhetstiltak som beskytter hendene mot forurensing, og beskytter til en viss grad også brukeren mot å

Les mer »
Scroll to Top